Sandefjord Arbeiderhistorie

Kampen mot fascismen på Folkets hus

av konservator Dag Ingemar Børresen

Arbeiderbevegelsens sterke framgang på 1930-tallet løp parallelt med frykten for og kampen mot framveksten av fascismen og nazismen. Antifascismen engasjerte mange på Folkets Hus i Sandefjord. «Hitler overtok jo makta i nitten tre og tredve», og det var jo veldig store møter om dette forteller Folkets Hus-veteran Eimar Green, «vi tok jo en klar avstand fra nazismen med en gang.»

Et eksempel på motstand mot nazismen i Sandefjord, som mange nok ikke kjenner til, kom til uttrykk i midten av april 1934. Da hadde Larvik havn i noen dager besøk av det tyske linjeskipet «Schlesien». Skipets kaptein og andre offiserer reiste på utflukt til Sandefjord hvor de besøkte Kongshaugen og Hvalfangstmuseet, før de var invitert til lunsj om bord i hvalkokeriet «Ole Wegger»

Dag Ingemar Børresen på 100-års jubileum

Det tyske konsulatet i Privatbanken ved Byparken markerte besøket ved å flagge med det tyske riksflagget og hakekorsflagget side om side. På ettermiddagen dukket det opp en mann utenfor konsulatet med en brennende fakkel og satte fyr på hakekorsflagget. Gårdens vaktmester varslet politiet og brannen ble slukket, men flagget fikk skader i det ene hjørnet. Brannstifteren ble satt i arresten, men løslatt senere på kvelden. Sandefjords Blad skrev to dager senere at gjerningsmannen var identifisert som Ingvald Reklev, formann i Sandefjord Kommunistiske Parti.

Hakekorsflagget fra 1934. Flagget som brant i Byparken ble levert til en seilmaker til reparasjon. Man kan fortsatt se at det ene hjørnet har vært skadet og at det er reparert. Flagget ble gitt til Sandefjord Bymuseum på 1960-tallet. Foto: Mekkonen Wolday.

Ett år tidligere hadde noe lignende skjedd i Tønsberg. På 17. mai flagget det tyske konsulatet i Øvre Langgate med hakekorsflagg. En gruppe unge sosialister antente flagget ved hjelp av en fakkel montert på en lang stang. Mens flagget brant stemte tilskuerne i med Internasjonalen. Fire ungdommer ble arrestert av politiet. To dager senere varslet arbeiderbevegelsen demonstrasjon, og Justis og utenriksdepartementet svarte med å utkalle Statspolitiet som stilte seg opp ved brannstasjonen på torvet bevæpnet med maskinpistoler. 2000 demonstranter møtte opp, men fulgte Statspolitiets ordre om å avbryte demonstrasjonen. Tre av ungdommene som deltok i flaggbrenningen ble dømt til 24 dagers fengsel. Vestfold Arbeiderblad forsvarte flaggbrenningen, mens de borgerlige avisene kalte handlingen «kommunistisk terror» og et stygt «overgrep» mot en vennligsinnet stat

Kampen mot fascismen preget arbeiderbevegelsens aktiviteter i 1930-åra. Rapportene fra borgerkrigen i Spania (1936-39) gjorde sterkt inntrykk. Arbeiderpartiregjeringen forholdt seg til en nøytralitetslinje, men ute i partiorganisasjonene ble det mobilisert for aktiv solidaritet med Spania.
Partiformann Oscar Torp ga partilagene og AUF beskjed om å starte innsamlingsaksjoner til støtte for den spanske republikken. Arbeiderbevegelsen i Sandefjord og Arbeidernes Økonomiske Fellesorganisasjon tok «klar stilling» mot Franco, erindrer Folkets Hus-veteran Eimar Green, «Vi hadde jo et spansk flyktningbarn her i fire, fem måneder etterpå, etter krigen - Folkets Hus var i brennpunktet hele den tiden.»

I 2013 er det 100-år siden arbeiderbevegelsen i Sandefjord fikk sitt eget forsamlingshus i det såkalte «badehotellet» som ble kjøpt fra Sandefjord Bad. Foto: Hvalfangstmuseets arkiv.

For arbeiderbevegelsen ble solidaritet med den folkevalgte spanske regjeringen symbolet for aktiv motstand mot fascismen og nazismen. Mussolini og Hitlers bombeflyskvadroner la spanske byer i ruiner og general Francos falangister knuste demokratiet. Den spanske borgerkrigen var forvarslet på den andre verdenskrig.

Det er svært lite informasjon å finne om Ingvald Reklev som brant hakekorsflagget i Byparken i Sandefjord i 1934, men han er omtalt i bokverket Våre Falne. På side 700 kan man lese: «Ingvald Andreas Reklev. Født i Stjørdal i 1900. Anleggsarbeider. Var sekretær for Det kommunistiske parti i Sandefjord. Ble arrestert 5. februar 1943. Satt på Grini til juni. Ble sendt til Tyskland og omkom 17. august 1943 i Sachsenhausen.» Reklev protesterte mot nazismen seks år før Norge ble okkupert, men ble selv offer for Nazi-Tysklands brutalitet.

Da Fagforeningenes Økonomiske Fellesorganisasjon i Sandefjord i juni 1945 avholdt sitt første møte etter frigjøringen i Håndverkernes lokale, ble det lest minneord over Reklev og andre kamerater som hadde omkommet under krigen. Ingvald Reklev protesterte mot barbariet, men ble selv et offer. Hans fatale skjebne er også en del av arbeiderbevegelsens historie i Sandefjord.

Kilder: Årbok for Sandefjord Bymuseum, Tønsbergs Blad, Bokverket Våre Falne, 1939-1945, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek i Oslo, Vestfoldarkivet og Hvalfangstmuseets arkiver.